|
 |
|
| |
Torstein Hjellum under KM for T/H på Byfjorden 16. september 2006. |
| |
|
Et av våre aktive seilermedlemmer, Torstein Hjellum døde 25. mai 2010. Han var medlem i T&H utvalget i Ran.
Torstein meldte seg inn i vår forening for noen år siden. Han kom fra Åsane Seilforening.
Torstein ble tidlig i sin seilerkarriere involvert i Hordaland Seilkrets og var primus motor i T&H gruppen, organiserte Hordacup, oppgraderte hjemmesidene til kretsen, tilrettela for sosial aktivitet på Traktøren. Han ble etterhvert en kjent skikkelse i seilermiljøet.
I voksen alder fant Torstein glede i seilsporten, ble en aktiv regattaseiler og gjorde det knall godt på regatta banene her på Vestlandet.
For 15 år siden investerte han i en Alo, denne var det ikke fart nok i, kjøpe så en Comfortina 32, og begynte å klatre på resultatlistene. Så ble det en større Hanse båt. Og for noen år siden kjøpte han en ny Dehler 29 og resultatene uteble ikke. Alle båtene har fått navn Bacalao og det må bety han var glad i torsk.
Torstein ble tidlig i sin seilerkarriere involvert i Hordaland Seilkrets og var primus motor i T&H gruppen, organiserte Hordacup, oppgraderte hjemmesidene til kretsen, tilrettela for sosial aktivitet på Traktøren. Han ble etterhvert en kjent skikkelse i seilermiljøet.
Jeg ble kjent med Torstein på regattabanen. Han var meget forutsigbar. Han kunne reglene, holdt god avstand, laget aldri vanskelige situasjoner for oss andre. Han var en ”fair” seiler. Og strategien hans som skipper var ofte god, og resultatene ble tildels bemerkelsverdig gode, tross relativt kort seilerfaring i forhold til oss andre. Det forteller mye om Torstein. Når noe fattet interessen hans, ble han engasjert og gikk inn for saken 100%. Læringskurven var bemerkelsesverdig god.
Jeg har vært heldig å få seile med Torstein på regatta. Det var både spennende og morsomt. Vi hadde det meget kjekt ombord. Torstein var alltid godt forberedt og konkurranseinstinket kom fort frem. Målet var enkelt. Vi skulle vinne. Og det gjorde vi nesten. I båten var Torstein ydmyk og forsiktig, han spurte oss andre hele tiden om råd, han var flinkt til å lytte, men tok selv avgjørelsen.
For noen år siden meldte Torstein seg inn i Ran Seilforening. Vi var da meget stolte over at en slik kar ville være sammen med oss alminnelige gutter. Vi fant imidlertidig ut at Torstein var ganske alminnelg han også, med et stort hjerte og omsorg for andre. Vi lærte han å kjenne som en omgjengelig og engasjert person, med stor interesse for seilsporten. Han kom med i T&H utvalget i foreningen og hadde mange gode innspill til hvorledes vi kunne utvikle foreningen videre. Dessverre ble Torstein syk i fjor og hadde ikke krefter i en periode til å være aktiv på banen. Men kreftene kom tilbake og Torstein var igjen aktiv på regattabanen. Han seilte både ”Snøføyka” og ”Isbjørnen” iår og gledet seg til seilersesongen. Men så grep sykdommen igjen fatt i kroppen hans og tilstanden forverret seg fort.
For noen uker siden hadde jeg en god samtale med Torstein. Han fortalte meg at han ikke var redd døden. Han beklaget imidlertid at han hadde mye ugjort. Han var bekymret for at verden utvikler seg i gal retning og at mange lider stor nød mens noen lever i overflod. Han var samtidig lei seg for at han ikke kunne fortsette med sin seilsport, være aktiv i foreningen, oppleve naturen. Han ønsket at vi andre tar vare på hverandre og gleder oss med både de små og store begivenheter. Han uttrykte stor takknemmelighet for måten han var blitt tatt i mot i Ran Seilforening og ba meg hilse til alle seilervenner.
Jeg vil tilslutt takke for at jeg ble kjent med Torstein.
Vi kommer til å savne deg! Vi lyser fred over hans minne.
Svein Holmefjord
 |
)